Maiken og Alexandra

De siste ukene

6 apr 20197 apr 2019 Maiken og AlexandraLegg igjen en kommentar

Skrevet av Alexandra

Nå er det lenge siden vi har blogget. Akkurat nå er vi på vei hjem til dere i Norge. Etter å ha vært på reise i tre måneder skal det bli godt å komme hjem. Det er mye vi har savnet i løpet av turen, deriblant brelett, norvegia og all annen norsk mat.

De to ukene i Thailand gikk fort, og vi hadde liten motivasjon til hverken blogging eller bachelorskriving. I tillegg har Maiken vært syk, så det har blitt en del late dager i paradis.

Likevel har vi fått tatt noen øy- og strandturer.

Longtailbåt

Vi prøvde også å dra inn til Krabi sentrum, men det var en mislykket tur da det ikke var noen ting å se der.

På mandag var vi og besøkte Krabi Elephant Sanctuary, noe jeg har gledet meg til hele turen. Elefantene her er pensjonerte elefanter som tidligere har blitt utsatt for mishandling. Her ble elefantene behandlet godt og de som jobber der ser ut til å bry seg om elefantene.

Vi fikk klappe (eller slå dem lett, eller så kiler det bare) og mate dem, i tillegg til at vi tok dem med på tur og senere badet dem.

På torsdag dro vi til Phi Phi-øyene som vi hadde gledet oss veldig til. Vi dro med noen som arrangerte tur til øyene via speedbåt. Vi hadde håpet på å møte aper igjen, men arrangøren vi dro med mente det var for farlig å dra dit, så vi dro heller til Monkey Bay og så noen få av dem.

Maya Bay var stengt, så vi fikk kun tatt bilder på avstand.

Monkey Bay

Til slutt snorklet vi sammen med titalls av fisk.

Igjen så beklager vi veldig for lite blogging, men vi takker alle som har vært med oss på reisen gjennom bloggen. Vi setter veldig pris på det.

Penang National Park

24 mar 201924 mar 2019 Maiken og AlexandraLegg igjen en kommentar

Skrevet av Alexandra

Hei alle sammen. Akkurat nå ligger vi i varmen i Thailand og prøver å få all den sola vi kan få.

Tidligere i uka, før vi dro til Thailand, dro vi til Penang National Park. Nasjonalparken er stor og man kan gå jungelturer til stranden. Vi gikk en halvannen times tur til en strand som kalles Turtle beach.

Det var en slitsom tur det. Inne i jungelen var det null vind, så det var utrolig varmt å gå, og svetten rant som bare det. I tillegg gikk det kun rett oppover på starten. Heldigvis gikk det bedre etterhvert.

Da vi kom frem til Turtle beach, var det nesten ingenting å se, og de skilpaddene var jo innesperret i små akvarium.

Vi hadde bestilt en båt som skulle komme og hente oss på stranden og kjøre oss til en annen strand, Monkey beach. Her skulle det være mer å gjøre.

Da vi kom frem ble vi først litt skuffet fordi vi hadde fått inntrykk at det skulle være noen restauranter eller noen solsenger der. Stranden lå i halvveis i skyggen, det var skittent i vannet og det var lite å se. Vi fant likevel et sted vi kunne sitte og nyte en brus. Der var det aper også!

Apene var litt skeptiske til oss, men virket å være vant til turismen. De fikk mat av noen andre turister og virket ikke særlig brydd.

Apene var ikke særlig sjenerte. To av apene koste seg litt ekstra mye.

Deretter slappet vi av på stranden til han som skulle kjøre oss tilbake kom.

Før vi skulle gå så vi apene igjen og tenkte at vi skulle gå bort og se litt på dem. Som nevnt brydde ikke apene seg så mye om oss… Før nå. Den ene apen likte ikke at vi stod og så på oss, så det hoppet opp på rekkverket på broa vi stod på, og vi rygget unna. Det var tydeligvis ikke nok, for da hoppet han bare ned på gulvet. Dette var ikke en liten ape og han så ikke så hyggelig ut, så her var det bare å løpe unna.

Thailand

24 mar 201924 mar 2019 Maiken og AlexandraLegg igjen en kommentar

Skrevet av Maiken

Da er vi endelig fremme i Thailand, Ao Nang i Krabi, den ferie destinasjonen vi har gledet oss mest til.

Vi har vært alt for dårlige til å blogge gjennom hele turen vår, beklager det..

Vi kom fra ett stort og flott hotel i Malaysia, Bayview Beach Resort. Vi har kost oss masse der, til tross for litt problemer med rommene. Første rommet var invadert av små maur… I 10. etasje. Vi fikk et nytt rom som vi var veldig fornøyde med, stort og flott. Men her skulle vi ikke være mange dagene.. en ettermiddag oppdaget vi masse vann på gulvet, air condition hadde en lekkasje, så vi måtte bytte rom igjen. Utenom dette har vi hatt det helt supert.

Her er bilde fra de siste rommet vi hadde

Her er litt av vannet på gulvet, det ble mer…

Nå er vi på et mindre hotel som er kun for voksne, det er veldig koselig her og vi har fått rom rett ved siden av bassenget. Rommet er litt lite, men vi klarer oss fint. Det er nattmarked og mange restauranter i nærheten, for ikke å snakke om spa! Vi skal nok få mange fine dager her.

George Town Street Art

18 mar 201918 mar 2019 Maiken og AlexandraLegg igjen en kommentar

Skrevet av Alexandra

På lørdag tok vi turen inn til George Town, som er den nærmeste storbyen i Penang. Vi startet med å gå innom to kjøpesentre, men vi har innsett at vi ikke vil finne mye klær i dette landet. Mange malaysiere er veldig små og tynne, noe som merkes på klærne. De er ofte i one size (veldig små) og veldig korte. I noen av butikkene vi har vært innom har det heller ikke vært lov å prøve klærne.

Vi ga opp shoppingen og dro videre for å se på det indiske markedet. Det var ikke mye å skryte av, så vi tok en trishaw til Chinatown. En trishaw er en sykkel med en vogn foran hvor passasjerene sitter, mens det sitter en mann bak og sykler. Jeg synes ærlig talt dette føles som slaveri, men det er det de lever på, så vi ønsket å støtte dem. Chinatown var ikke mye å skryte av det heller.

George Town er kjent for å ha mye street art, eller gatekunst. Dette var noe vi veldig gjerne ville se, men i stekende varme ble det slitsomt. Vi måtte ta noen pauser, både for å kjøle oss ned og la føttene slappe av litt.

En jente med en ballong laget av plastikkflasker

«Woo Ai Nee Chinese Malay Indian» som betyr I love you Chinese, Malay and Indian

«Kids on a bicycle» av Ernest Zacharevic

«Boy with pet monster» av Ernest Zacharevic

«Freedom of movement is everybody’s right»

«Brother and sister on a swing» av Louis Gan

Entopia Butterfly Farm

18 mar 201918 mar 2019 Maiken og AlexandraLegg igjen en kommentar

Skrevet av Maiken

Alt står bra til med oss, vi koser oss i varmen og jobber med Bacheloroppgavene våres. I mellom arbeidet vårt så tar vi oss litt fri for å oppleve landet vi er i. På fredag dro vi til Entopia Butterfly Farm som ligger en 10-minutters kjøretur unna oss.

Entopia er en av de største sommerfuglhagene i Malaysia, med ca 15 000 sommerfugler bestående av 60 forskjellige arter. Det er et vivarium med stor hage på mer enn 200 arter av planter, fossefall, dammer og grotter. Alle dyrene bor i deres re-skapte naturlige habitat.

I tillegg til virvelløse dyr har de også reptiler, amfibier og edderkopper. Og ja, nå kommer det litt bilder av disse dyrene så bla fort forbi om du ikke liker de så slipper du å få frysninger.

Vi brukte ett par timer for å gå rundt der. Her i Malaysia er det veldig kaldt i butikker og restauranter da de bruker Air Condition. Når vi er ute å spiser må vi kle oss godt med langbukse og sjal for å ikke fryse inne, til tross for at det er veldig varmt ute. Vi tok derfor med oss sjal, og Alexandra hadde langbukse, da vi dro til Entopia. Men disse sommerfuglene trenger jo ikke Air Conditon så vi smeltet nesten bokstavlig talt bort. Jeg har aldri vært så varm og svett før i hele mitt liv og holdt på å sovne mens jeg gikk rundt. Hadde det ikke vært for alle de fine dyrene hadde jeg dratt hjem på flekken.

Jeg var ikke så opptatt av at sommerfuglene skulle sette seg på meg. Jeg er veldig glad i reptiler og dyr som andre ikke liker, og mindre glad i normale dyr som for eksempel sommerfugler og katter. Sommerfugler er ubeskrivelig vakre å se på, så lenge de står i ro og lar meg være i fred. Alexandra hadde veldig lyst til at en, eller aller helst flere, sommerfugler skulle sette seg på henne. Til tross for mye kjærlighet og godsnakking med sommerfuglene, var det ingen som ville.

Urettferdig nok satte to sommerfugler seg på meg, den ene ble til og med sittende på skulderen min mens vi gikk rundt. Til slutt måtte vi krangle litt med den og få den av meg, den ville jo ikke gi slipp.

Her landa den før den krøp opp på skulderen min og ble med på en lang gåtur…

Kuala Lumpur

14 mar 201914 mar 2019 Maiken og AlexandraLegg igjen en kommentar

Skrevet av Alexandra

Nå ligger vi ved bassenget på hotellet i Penang, hvor vi har vært de siste tre dagene. Før vi dro hit var vi en liten 2-dagers tur innom Kuala Lumpur for å se byen.

Det første vi gjorde var å dra rett til Petronas Twin Towers. Tvillingtårnene var verdens høyeste bygninger (403 meter) da de ble bygget i 1998 frem til 2004.

Skybroen ligger i 41. etasje, mens observasjonsposten ligger helt oppe i 86. etasje.

Kuala Lumpur Tower bak ett av tvillingtårnene

I samme bygning som Petronas Towers ligger det et stort kjøpesenter med hundrevis av fine og dyre butikker. Gjett om vi brukte mye av dagen der!

På kvelden gikk vi rundt i byen og så oss rundt. De hadde bra natteliv der vi bodde.

Dagen etterpå var planen at vi skulle gjøre så mye som mulig, men vi forsov oss noe fryktelig at vi måtte legge om planene. Vi skulle til H&M for å finne noen klær, men stoppet innom et annet senter først. Det var like stort det forrige, med over 1000 butikker over 8 etasjer, men en del billigere butikker.

Heldigvis for oss rakk vi å dra innom Kuala Lumpur-tårnet på kvelden, noe som også var anbefalt. Kuala Lumur-tårnet (Menara Kuala Lumpur eller så enkelt som KL Tower), er et kommunikasjonstårn på 421 meter (inkludert antenna), og er det 7. høyeste tårnet i verden. Taket på hovedplattformen er «kun» 335 meter over bakken.

Vi hadde bestilt bord på en fin skybar med utsikt over Petronas Towers, men det viste seg at det kostet 1000 kr, altså 500 per person, å sitte ved vinduet, i tillegg til at hele baren var innendørs. Derfor gikk vi videre i ca. 20 minutter til vi fant en skybar utendørs.

Dagen etter dro vi videre til Penang.

Nå nærmer det seg

8 mar 201920 jan 2020 Maiken og Alexandra1 kommentar

Skrevet av Alexandra

Først og fremst, gratulerer med dagen alle fantastiske kvinner der ute.

Dagen er nesten her! Vi drar til Malaysia i morgen. Det er egentlig ganske utrolig at vi har vært i India i ni uker allerede, og i morgen er det over. Forhåpentligvis blir det mer blogging enn det har vært i det siste.

Forrige helg dro vi til Agonda. Det var veldig deilig. Stranda var fin og det var rolig der sammenlignet med Candolim.

Denne uka har vi blitt ferdige med kollasjen og vi fikk tatt et gruppebilde med alle pasientene. Det skjedde ikke uten drama. Vi hadde gitt beskjed til Søstrene flere ganger at vi ønsket bilde med alle på hele huset. Da vi skulle ta bilde var det så vidt et menneske å se. Med hjelp av en superstresset Søster Shruthi, fikk vi med alle pasientene i bildet, selv om det ble mye skriking og noen redde pasienter.

I dag ble vi invitert på messe kl. 07.00. Vi har jo pasientstell fra kl. 06.15, så for å få det til å gå opp, gikk vi opp et kvarter tidligere. Maiken ble ferdig med sin pasient i tide til å få på sareen før messen. Jeg, derimot, ble ikke ferdig, så jeg måtte få hjelp. Det tar jo litt tid å få på den sareen. Grunnen til at vi skulle ha på sareen var at vi skulle ta gruppebilde med søstrene før messen fordi to av søstrene skulle dra etter messen.

Søster Judith, meg, Søster Elvina, Maiken, Søster Elizabeth, Søster Tresa og Søster Ellen

Veilederen vår, Søster Shruthi står mellom oss

Siden det var den internasjonale kvinnedagen i dag, kom politiet i Verna på besøk til pasientene. Det kule med dette var at det var nesten bare kvinner som kom. De holdt taler, delte ut priser, sang og delte ut roser til pasientene, i tillegg til at de hadde med seg en kake.

En av pasientene som er veldig glad i å spise ting, spiste en del av rosen sin

Resten av dagen ble brukt til å løpe frem og tilbake til butikken for å printe ut bilder, kjøpe sjokolade til både pasientene, Søstrene og arbeiderne, og lete etter en blomsterbutikk.

Nå gleder vi oss kjempemye til å reise til Malaysia, men jeg tror det kommer noen tårer fra både oss og noen pasienter når vi skal ta farvel.

Bryllup 25. februar

2 mar 201920 jan 2020 Maiken og AlexandraLegg igjen en kommentar

Skrevet av Maiken

Sist gang vi var i bryllup fikk vi kun deltatt på messen i kirken. Søstrene lovte oss derfor at vi skulle dra i et nytt bryllup hvor vi fikk oppleve festen etterpå. 25. februar sa de til oss for to uker siden. Vi hørte ikke noe mer etter det, dagen kom og klokka gikk. Siden vi ikke hørte noe mer og etter at kirkesermonien var forbi regnet vi med at det ikke ble noe av.

Ca. to timer før festen skulle starte spurte de oss. Jeg satt midt i treningsøkt med pasientene og Alexandra satt og redigerte treningsvideoer. To timer er relativt god tid tenker man kanskje, men ikke her. Alexandra hadde heldigvis vasket håret dagen før, men jeg måtte kaste meg rundt. Først måtte jeg løpe ned for å skru på varmt vannet og vente litt på det, deretter fylle bøtte med varmt vann. Etter dusjen er det da å tørke håret, det går jo fort det – bare man har en hårføner. Her er det takvifta som er vår gode venn, men det tar jo sin tid. I tillegg så skulle vi jo tross alt ha på oss en fem meter lang sari.

Men vi rakk det vi, så effektive som vi er! Søster Shruthi hjalp oss selvfølgelig med sarien, hvis ikke hadde det vært et dødt løp… Det var søster Elizabeth som tok oss med til bryllupet. En av naboene skulle gifte seg. Først tok hun oss med til brudgommens hus. Det er under bygging, men for et hus! Det må ha kostet et formue. Han som skulle gifte seg jobber i Russland og hun har en syk mor så hun jobber ikke, tar kun vare på sin mor.

Vi gikk et godt stykke før vi så masse lys og skjønte at nå nærmet vi oss. Festen foregikk ute i en stor hage tilhørende en restaurant. Det var en stor dansescene og nydelige dekorasjoner.

Nå er det slik at indere ikke er så gode på å holde tiden slik vi nordmenn er. Vi har blitt fortalt tidligere at blir man invitert i et bryllup, så kommer man to timer etter at festen starter. Det stemte ganske så bra det. Kl. 19.30 startet festen, det var kun Alexandra, meg og søster Elisabeth der lenge. Det kom noen få etterhvert, men festen startet ikke ordentlig før klokken var rundt 21. Så da satt vi der da, vi tuslet rundt og tok bilder av dekorasjonene og snakket med søster Elizabeth om alt mellom himmel og jord.

Det kom en indisk dame hun kjente forbi som har vært flere ganger i Norge, broren hennes bor nemlig i Larvik, og har bodd der i 20 år. Hun introduserte oss for resten av familien og vi satt med dem resten av kvelden, danset gjorde vi og.

Festen startet med at brudeparet gikk opp på en liten scene og vi sang sanger for dem og det var taler. Det var nemlig brudgommens bursdag også! Etter det var dans og festligheter frem til matservering kl. 23. De danset vals, cha-cha, folkedanser fra både Goa og India, med mer. Maten ble servert på koldtbord med masse spennende å velge mellom, det ble ris og nudler på oss, med is og karamellpudding til dessert. Etter maten var festen over, noe vi synes var en rar avslutning. Men da var det på tide å dra og vi fikk kjøre hjem med han som forsyner sykehjemmet med medisiner.

Aktivitetsdag

2 mar 201920 jan 2020 Maiken og AlexandraLegg igjen en kommentar

Skrevet av Maiken

Søndag som var ble vi invitert av søstrene til å delta på aktivitetsdag for pasientene. Vi har fri i helgene og utnytter helgene våre godt til skoleoppgaver da vi har bruktbart internett når vi er utenfor dette området. Vi følte vi måtte si ja, og vi ville jo også være med, bare synd det tok opp en hel eksamensdag.

Vi møtte de kl. 11 på en restaurant i en liten landsby som heter Bog Malow. Eneste grunnen for at vi husker navnet på området er fordi det høres ut som de sier Bob Marley. Programmet var at søstrene skulle arrangere tre leker med pasientene og Alexandra og jeg skulle holde én lek. Vi kjøpte inn ballonger og små baller til leken vår, den skulle gå ut på å kaste baller på ballonger med forskjellig avstand og poenger. Det var kjøpt inn premier til første, andre og tredje plass.

Søstrene holdt en lek som het Housie, nesten akkurat det samme som Bingo. Den ene pasienten nektet blankt å spille. Jeg fikk i oppgave av Søster Shruthi å overtale henne, men hun dyttet meg vekk flere ganger. Jeg sa også til henne at det er typisk at hun sitter med vinnerkupongen, så jeg ga meg ikke. Jeg stelte meg bak henne og giret henne opp hver gang hun hadde ett riktig tall. Og hvem tror dere vant? Hun ble veldig stolt og fornøyd, og glad for at hun deltok likevel.

Etter å ha spilt Housie i to runder lekte vi en lek som heter Bomb The City, også noe søstrene hadde arrangert. Det minner oss litt om stolleken, bare enda mer tilfeldig. Det er fem ark med fem forskjellige byer skrevet på, disse ble plassert hos forskjellige pasienter. Når musikken spiller skal man gå rundt bordet og når musikken stopper skal man løpe til den nærmeste av «byene». Så trekkes det en lapp fra en boks med et av bynavnene på, denne byen blir bombet og alle som står ved den byen er ute av leken. Slik fortsetter det til det er én vinner igjen.

Jeg stod ved den første byen som ble bombet, Alexandra holdt ut én runde til

Etter dette skulle de leke en lek som handlet om å sprenge ballonger og deretter var det vår lek som skulle lekes. Dessverre ble ikke dette noe av. Pasientene var slitne og ønsker bare å sitte på restauranten for å slappe av.

Pasientene ville bare slappe av og se på utsikten

Vi prøvde å bye noen av de opp på dans, men de orket ikke. Det var jo så varmt at vi var gjennomvåte hele gjengen. Så vi forstod de godt.
Vi fikk god mat og is til dessert. Mens pasientene slappet av tok noen av søstrene oss med ned til vannet.

Fra venstre:
Søster Elvina studerer kunst, Søster Judith er lærer, Søster Theresa er lederen og Søster Shruthi er nestleder og vår veileder

India Gate og Lotustempelet

27 feb 201914 mar 2019 Maiken og AlexandraLegg igjen en kommentar

Skrevet av Alexandra

Da vi var i New Delhi hadde vi kun en halv dag å utforske byen på. Det gikk til å besøke India Gate og Lotustempelet.

India Gate, eller opprinnelig «All India War Memorial», er et minnesmerke for de indiske soldatene døde i første verdenskrig og i de anglo-afghanske krigene. Triumfbuen ble etablert i 1921 og avduket i 1933. India Gate er 42 meter høyt og inneholder navnene på omkring falne 90,000 soldater. Navnene kan man imidlertid ikke se. Av sikkerhetsgrunner er det begrenset tilgang til disse navnene.

India Gate

På toppen står det: «To the dead of the Indian armies who fell and are honoured in France and Flanders Mesopotamia and Persia East Africa Gallipoli and elsewhere in the near and the far-east and in sacred memory also of those whose names are here recorded and who fell in India or the north-west frontier and during the third afghan war.»

Deretter hastet vi til Lotustempelet. Vi hadde egentlig litt store forventninger til stedet, så vi ble mildt skuffet da vi fant ut at det ikke var noe annet å gjøre enn å sitte og be.

Lotustempelet, som er et Bahai-tempel (tildedelseshus), er kjent for sin unike arkitektur (fasong). Det fine med Lotustempelet er at det er åpent for alle, uansett religion. Tempelet er laget av hvit marmor, er 40 meter høyt og kan romme opp til 2500 mennesker.